Riddu Riđđu, Forbundet KYSTEN og Arctandria/Tromsø Kystlag slår seg sammen på sommerens Riddu Riđđu-festival for å vise frem nordnorsk kystkulturhistorie.
Nordlandsbåten er en sterk markør i nordnorsk kystkulturhistorie. Den har på mange måter vært betraktet som en «norsk» båt, men var i høyeste grad også brukt og bygd av hele den nordnorske befolkningen. Altså både av samer, kvener og nordmenn. På sommerens Riddu Riđđu-festival skal det settes opp en utstilling av opptil 15 båter, fra de minste færingene på 15 fot til to fembøringer på henholdsvis 40 og 44 fot, alle med full seilføring.
Seiler til Kåfjord
Medlemmer i Arctandria skal seile flere båter til Kåfjord, og under festivalen vil kystlagets medlemmer drive formidling gjennom aktiviteter i form av vedlikehold av skrog og rigg, smiing, roing osv.
Med tanke på vår felles kystkultur blir det artig når vi bringer sjøen inn på Riddu Riđđu-sletta. Vi vil seile i Nord-Troms området med fembøringen Salarøy i forkant av festivalen og det vil bli et markant syn når «Salarøy» på 44 fot (13,41 meter) og de andre båtene skal fraktes fra havna og opp til festivalområdet, sier Ingrid Sommerseth i Arctandria.
Sikrer kunnskapen
Forbundet KYSTEN har i en årrekke jobbet på mange fronter med å sikre kunnskapen om bygging og bruk av norske tradisjonsbåter.
Med utstillinga i sommer ønsker vi å løfte fram en underkommunisert del av norsk maritim histore, sjøsamenes rolle som bærere og forvaltere av båtbyggertradisjonene i nord. Det gjøres best ved at folk også kan få se, og ta på båtene, sier Tore Friis-Olsen i Forbundet KYSTEN.
Symbol på flerkulturelle kysttilpasninger
Festivalsjef Karoline Trollvik gleder seg over samarbeidet og sier ;
Vi som sjøsamisk festival føler et ansvar når det gjelder å få løfte frem kunnskap om vår kystsamiske historie. I Kåfjord har det lenge vært et engasjement for å synliggjøre nordlandsbåten betydning i en sjøsamisk sammenheng. Nordlandsbåten er også et flott symbol på flerkulturelle kysttilpasninger, og hvordan samarbeid mellom samer, nordmenn og kvener har skjedd i våre områder gjennom tidene.
Foto: KASAVI Arne-Terje Sæther