Fire av ti bedrifter kan dokumentere miljøgevinst på grunn av moderne kommunikasjonsløsninger, viser en ny undersøkelse fra Telenor.

Norske bedrifter kutter i bil- og flyreisene og tar møtet på video i stedet. Det kan gå timer mellom hver gang vi printer ut papir fra kopimaskinen. Beskjeder og tabeller går isteden fram og tilbake på nettet.

I en spørreundersøkelse Opinion har gjort for Telenor, svarer 39 prosent av bedriftene at de kan dokumentere redusert miljøbelastning fordi de i større grad enn før bruker moderne kommunikasjonsløsninger.

– Jeg syns det er særlig gledelig at bedrifter innen bygg og anlegg, som ofte regnes som miljøverstinger, er de som kan vise til størst miljøgevinst ved bruk av moderne kommunikasjonsløsninger, sier Marina Lønning, som leder Telenors bedriftsdivisjon i Norge.

55 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg sier at de kan dokumentere positiv miljøeffekt på grunn av moderne teknologi. Innen varehandelen svarer 40 prosent at de kan vise til reduserte miljøbelastninger, mens i tjenesteytende næring er tallet 46 prosent.

Raskere enn politikere

Ønsket om bedre lønnsomhet er en viktig pådriver for å velge ny teknologi. Miljøvennlig drift er også bra markedsføring.

Men det dreier seg også om ekte engasjement for saken, mener miljøorganisasjoner. Og om å endre gamle vaner.

– En bedrift er opptatt av å drive kjerneområdet sitt så rasjonelt som mulig. Men vi ser i større grad enn før at norske bedrifter også ønsker å tenke miljø i andre områder av driften, både for å spare penger og fordi de ser de har mulighet til å gjøre en forskjell, sier politisk rådgiver Siri Hall Arnøy i miljøstiftelsen ZERO.

I Peru er historiens 20. klimatoppmøte nettopp avsluttet. Det er ikke lett når 190 land skal bli enige om hvordan og hvor mye det skal kuttes, om hvem som skal kutte og hvordan regningen skal fordeles.

– Næringslivet er avgjørende i klimakampen. Politikerne legger ofte føringer, men når ting begynner å rulle, leverer markedet fortere enn politikerne hadde sett for seg, sier Arnøy.

Hun viser til utviklingen av solenergi i Tyskland som et godt eksempel. Tyskland er ikke spesielt rikt på sol, men har likevel verdens høyeste produksjon av solenergi.

– Tyske myndigheters tilrettelegging for økt satsing på solenergi skapte et marked. Og med etterspørselen på plass, reagerte markedet med store prisfall på kort tid takket være konkurranse og stadig produktutvikling. Nå ser vi i land etter land at prisene på solenergi er lavere enn på strøm produsert med fossil energi, sier Arnøy.

Kuttet drastisk i reiser

Telenor er selvsagt storbruker av egen kommunikasjonsteknologi.

– Vi sparer utrolig mange reisedøgn i fly og bil ved at vi i stedet møter hverandre på videokonferanser. Den reduserte reiseaktiviteten gjør at vi fra 2008 til 2013 har redusert CO2-utslippene med 46 prosent, sier Marina Lønning.

Telenor Norge har 180 bedriftskunder og 50 000 brukere av Lync, der medarbeidere har direktekontakt med hverandre på skjermen og kan jobbe samtidig i samme dokumenter.

Den norskutviklete videomøtetjenesten appear.in har også fått mye oppmerksomhet siste året. Til forskjell fra andre løsninger, som må lastes ned og logges inn på, ligger appear.in rett i nettleseren.

– Når teknologien er enkel nok, er det også fristende å bruke den. Før kunne møtene vare i to timer, pluss kjøring til og fra. Nå møtes vi stort sett online, og et møte er gjort unna på halvtimen, sier Hans Petter Furuborg, IT-konsulent i Vennesla kommune.

Han er en av flere IT-lederne som flere ganger i året møtes i Kristiansand i det interkommunale samarbeidsorganet Knutepunkt Sørlandet.

Etter overgang til Lync ser miljøregnskapet slik ut: Seks IT-ledere fra seks sørlandskommuner slipper å kjøre i hver sin Volkswagen Passat i gjennomsnitt 60 kilometer tur/retur til Kristiansand seks ganger i året. Dermed er 384,5 kilo CO2-utslipp spart.

– Kan spare 1 milliard

Nylig skrev Aftenposten at ansatte i 360 statlige etater og virksomheter fløy 608 480 632 kilometer med fly i 2013, tilsvarende 42 ganger rundt jorden hver dag. Bare Miljøverndepartementet alene slapp ut til sammen én million tonn CO2 på grunn av reisevirksomhet.

– Under helt spesifikke forutsetninger finner jeg at 700 millioner til 1 mrd kroner betales for flyreiser som kunne vært effektivisert bort, sier sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse.