Mens de øvrige land i Europa har innført stjerneklassifisering for hotellnæringen, skjer lite i Norge. Som næringsminister innførte Trond Giske en frivillig ordning i 2013, men den ble vist en kald skulder fra næringen. Dels fordi ordningen var dyr og byråkratisk og dels fordi de store hotellkjedene var i mot.

Norsk Hotellklassifisering, som i 2017 fyller 10 år, ble forbigått i denne prosessen, men har videreført sin forenklete ordning fordi mange hoteller, særlig frittstående, ønsket en stjerneklassifisering. Resultatet av en manglende nasjonal hotellklassifisering er at storparten av norske hoteller tildeler seg selv stjerner som brukes på bookingportalene og gir inntrykk av at Norge har en stjerneklassifiseringsordning.

Senere har såvel myndigheter som næringens organisasjoner dekket seg bak at gjestevurderinger fyller samme funksjon. Men gjestevurderinger i regi av f.eks. TripAdvisor har klare svakheter og har også vist seg å være manipulerbare. Og i de fleste tilfeller er også gjestevurderingene et supplement til stjernene.

Stjerneklassifiseringen er i første rekke til fordel for forbrukerne. På en enkel måte gjøres de i stand til å sammenligne standard og tilbud mellom de ulike hotellene. En felles klassifisering sikrer at hotellene blir vurdert ut i fra de samme kriteriene på et objektivt grunnlag.

De fleste undersøkelser viser at flertallet legger stor vekt på hotellstjernene når de skal velge hotell. At Norge fortsatt mangler en nasjonal ordning er urovekkende og vitner om en «laissez faire»-politikk fra myndighetenes side. Særlig sett i lys av de mange millioner offentlige kroner som bevilges hvert år for å markedsføre norsk reiseliv, bør myndighetene forsikre seg om at informasjonen er korrekt og objektiv.