Et år etter at korona-pandemien gjorde sitt inntog i Norge er mye forandret. Pandemien har ført til nedstenging av samfunnet og redusert mobilitet. Særlig hotell- og restaurantbransjen er hardt rammet. Andre bransjer som dagligvare og varetransport går så det suser. 

I februar var beleggsprosenten ved Oslo-hotellene 11.6 %. I januar var beleggsprosenten for landet som helhet 25,7 % lavere enn året før og utgjorde 21,3 %. 

Men det er lys i tunnellen. Myndighetene regner med at så snart vi får vaksinert flere i mars og april, vil vi kunne nærme oss mere normale tilstander i mai og kanskje reise utenlands igjen i juni/juli. Men hvordan vil verden se ut da? Sjefsøkonomene i banken Nordea påstår at det blir som å skru på en bryter og den gamle hverdagen vil straks være tilbake. Ikke alle er sikre på det.

Etter et år med frykt for å gå inn på en overfylt buss eller heis, vil nok mange av oss bruke tid på å vende tilbake til den gamle normalen. For hotellbransjen, som i mange år har nytt godt av et blomstrende forretningsreise- og konferansemarked, vil mye være endret. Mange store virksomheter har erfart at nye digitale plattformer er rimeligere og like effektive som den tradisjonelle møtevirksomheten. Flere konserner uttaler at fremtidig reisevirksomhet vil halveres i forhold til perioden før pandemien. Også flyselskapene sier det vil ta mange år før antall flygninger er tilbake på nivået før pandemien. Dette vil nok påvirke tilbudet i mange av de store byene og trolig redusere attraktiviten. Og skal vi reise, reiser vi ut av byen.

I flere av våre store byer er det de siste årene investert stort i ny hotellkapasitet. Særlig «Jordbærgutten» fra Grenland, med alle sine Strawberry-selskap, har satset på å skvise ut konkurrentene gjennom nye mammutprosjekter. Bare rundt jernbanetorget i Oslo har han greid å bygge og fornye 4 hoteller. På beddingen er også et nytt hotell i lysverkets tidligere bygg på Solli plass. I Trondheim har «Kolonialmajoren» brukt kr. 1.2 millarder på renovering av Hotel Britannia. I disse prosjektene vil nok millionene renne ut i mange år fremover. For kolonialmajoren i Trondheim vil nok det være håndterbart, men det vil nok knipe for jordbærgutten som i mindre grad har diversifisert sin investeringer.