Bloggeren Bjørn Roger Rasmussen la årets sommerferie til Vestlandet, som mange andre i år. Vestlandet og spesielt Bergen har hatt en rekordsommer. Men han er ikke imponert over standarden og synes prisen på overnatting er for høy. I bloggen skriver han bl.a.:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen «hotell» (og fjordhotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Å betale såpass mye for et rom bør gi litt valuta for pengene. Hotellet bør kunne tilby god mat, god service, fine rom med bra standard og at hotellet i sin helhet framstår som moderne, oppdatert og godt vedlikeholdt. Det bør også være rolige forhold på hotellet uten for mye støy fra andre gjester eller utesteder på / rundt hotellet.

Noen hoteller har hatt en lav standard på områder slik som:

Bad: Trange, nedslitte og dårlige bad, hvor f. eks. toalettet ikke virker helt skikkelig (sildrer vann hele tiden eller trekker ikke skikkelig ned) eller dusjslangen lekker. Er også lei av gamle og slitte badekar som også kan bli benyttet som dusj, men hvor forheng osv. er dårlig / fraværende slik at hele badet blir bløtt. Det er også en fordel av vasken er noenlunde hel og at flisene ikke er for mye knuste.

TV: Gamle CRT TV-apparater som er utslitte. Dårlig bilde, striper, mangler batterier i fjernkontroll osv.

Inventar hotellrom: Flekkete vegg-til-vegg – tepper av typen som var moderne på 1980-tallet. Ofte er også sengetøy og håndklær slitte på slike hoteller. I tillegg er gjerne både innredningen, vegger og interiør både slitt og i farger som slettes ikke er moderne lengre. Enkelte hoteller har også utslitte og dårlige senger, noe som slettes ikke er akseptabelt.

Mat: Maten er også verdt et punkt. Ofte er frokost inkludert i hotellovernatting, men også her er det svært variabel standard. Har opplevd brød som slettes ikke var ferskt og hvor utvalget i pålegg var svært dårlig. Enkelte hoteller er heller ikke flinke til å fylle på etter hvert som det blir tomt for brød, pålegg eller drikke (juice, kaffe, melk, te).

Service: Hotellbetjeningen bør også yte normalt god service. Også på dette området har jeg opplevd avvik. Hoteller hvor det nesten virker som om gjester er til bry er ingen kjekk opplevelse.

Erfaringene til Bjørn Roger Rasmussen understreker nok en gang hvor viktig det er  at norsk hotellnæring tar kvalitetsikring på alvor. Et krav om stjernemerking utført av en uavhengig tredjepart ville gitt Bjørn Roger og andre gjester en bedre pekepinn om hva de kan forvente. Hans konklusjon er ikke god reklame for norsk hotellnæring:

«Jeg begynner i hvert fall å bli lei av å bruke mine hardt oppsparte midler på shabby hoteller som ikke holder akseptabel standard til å kunne kalle seg hotell!».

Ekstra ille er det at det offisielle Norge nærmest har gitt aksept for at hotellene kan gi seg selv stjerner på TripAdvisor og tilsvarende bookingsteder. Det er svært umusikalsk i forhold til myndighetene i andre europeiske land som har innført nasjonale klassifiseringsordninger. Et positivt trekk er likevel at endel hoteller selv har latt seg frivillig klassifisere av Norsk Hotellklassifisering, men det burde ha vært langt flere.