travelbusiness.no

møter, reiser og opplevelser

Teambuilding

24 TIMER I VILLMARKEN

En buss med 18 intetanende svensker på vei til konferanse i Oslo blir praiet på riksvei 4 i Nittedal. De fleste synes det er en morsom liten spøk. Bussen stanser midt i skogen, og deltagerne blir kommandert ut. De får kun ta med seg det aller nødvendigste. Dette er ikke lenger en liten spøk. Dette er alvor.

13:00 – Er dere sultne? – Ja! De ansatte i den svenske bedriften LampGustaf har reist fra Gøteborg samme morgen, og vil ha mat. De befinner seg på en parkeringsplass midt i Nordmarka, og begynner å ane hva som skal skje. De har fått beskjed om å forberede seg på å være utendørs i inntil 24 timer, og ingen har tatt advarselen alvorlig. Det er september, ikke spesielt varmt, og minst to timer til de får mat. Om det finner den, da… 14:00 18 forundrede svensker er nå gjort om til tre lag. Alle har iført seg utdelte jakker og bukser beregnet for utendørs bruk. Hvert lag har, i tillegg til personlig utstyr som sovepose, sekk og liggeunderlag, fått utdelt tau, spade, presenning, lomelykt og førstehjelpsett. Hvert av lagene blir kjørt ut til forskjellige drop-plasser, hvor de av sine lagledere får utdelt kart og kompass. Etter fem minutter kartlære er laget klart for å finne de seks postene på kartet. Siste post skal finnes innen klokken 1900, ellers blir det en stygg ripe i lakken. Lag 3 er klare for å gyve løs på post 1 helt til en av deltagerne kommenterer at de ikke vet hvor de er. Drop-plass er nemlig ikke markert på kartet. – Her er det en fel, kommenterer noen. – Nei, her er alt riktig, svarer lagleder Harald.

15:00 Laget finner forholdsvis fort ut hvor de er, og halser av gårde mot første post. De har en time på seg til å finne posten. Etter 45 minutter har de begått alle feil som kan gjøres, men har allikevel klart å nærme seg posten. Klokka tikker, og laget har begynt å stresse. De mener bestemt å være på riktig plass, men kan ikke finne posten. Lagleder Harald bryter inn og spør om terrenget svarer til kartet. Etter en kort og heftig diskusjon gjør det ikke lenger det, og laget løper avgårde mot riktig sted. Ved enden av en myr ligger det en sort søppelsekk. – Mat!, ubryter laget, og river opp sekken, som inneholder øks, toalettpapir, fyrstikker, kniv, sjokolade, mer tau, røyk, og en del andre mer eller mindre nyttige gjenstander. Av totalt ti gjenstander, får de ta med seg fire videre. Laget velger øks, tau, fyrstikker og toalettpapir. Lagleder Harald innvilger 15 minutters matpause. Laget får et halvt brød og en liten pose syltetøy på deling, og angrer med det samme på at de ikke valgte kniv. Det er tungt å skjære brød med øks. Laget har fem poster igjen, og må ta den siste posten før klokken 1900. Ikke alle postene ligger like enkelt til, og tett granskog gjør det lett å gjøre feil. Det blir gjort mange feil, men laget holder seg samlet i meninger og avgjørelser, og sørger for å komme seg til siste post innen tidsfristen. Svette, slitne og ganske sultne.

19:00 Det er godt over middagstid når lagene samles ved siste post, som ligger ved et idyllisk tjern midt inne i den tette granskogen. Lagene er slitne, ganske fornøyde, og ser frem til en bedre middag. Ingen telt i sikte, og alle satser på en vel fortjent middag, før de blir transportert til et hotell med myke, varme senger. Fra grillen oser det allerede av god mat. Samling!, ljomer det mellom granleggene. Grunneier Gaute kaller lagene til seg. – Vi må ha et sted å sove i natt, sier han, og det går et oppgitt stønn gjennom flokken av slitne svensker. Med små trepinner viser han hvordan man lager en gapahuk, og med hendene forklarer han hvordan en god latrinegrop ser ut. Etter fem minutter er svenskene i gang med nok en del av konkurransen, selv om humøret begynner å dale hos enkelte.

21:00 Gapahukene er ferdige, og det er deltagerne også. Noen får ros, andre får det ikke, men alle gapahukene blir godkjent. Så er det mat, og sjelden har jeg sett mer sultne mennesker. Høflig og tilmålt renskraper de det som er av pølser, indrefilet, kylling og salater. Fire pølser ligger igjen, og da har deltagerne i snitt spist 475 gram kjøtt hver. Det er over dobbelt så mye som man vanligvis beregner til en voksen person. I tillegg får deltagerne to enheter alkohol, som gjør dem ganske blide og omgjengelige. Klokken blir 2300, og deltagerne får beskjed om å gå og legge seg. Uten å kny reiser de seg og går til gapahukene. – När ska vi upp, spør en deltager. – Tidsnok, er svaret han får. En halv time senere er det stille i campen.

Dag 2
06:30 Klokken har såvidt passert fem når laglederne forsiktig lusker seg inn i campen. Det har såvidt begynt å lysne, og morgentåken gjør skogen trolsk og hemmelighetsfull. To små kuldegrader leker seg i hvert sitt nesebor. Svenskene blir vekket med varm kaffe og en halv brødskive. Det har vært en kald natt for noen. Ikke alle trives like godt med villmarkslivet lenger. Campen rives, og litt av nattemørket henger fremdeles igjen når lagene starter marsjen ut av campen. Etter en kort men hektisk marsj, er det klart for dagens første øvelse: Båreløp. Lagene velger mildt sagt forskjellige løsninger på oppgaven, men lag 1 er først ferdig, og stikker av gårde med seieren i den delen av oppgaven. Under selve båreløpet blir det synlig hvilke løsninger som fungerer best, og etter mye knall og fall er det igjen lag en som stikker av med seieren, og som forsiktig begynner å dra fra de andre lagene i poengstriden.

10:00 Nå begynner forskjellene å gjøre seg gjeldende. Noen liker å være utendørs, andre ikke, og man kan merke på humøret hvem som tilhører hvilken type. Etter båreløpet begynner deltagerne å skjønne hva som kommer. På bakken ligger det tomme vanndunker og en haug med redningsvester. Deltagerne blir forklart neste oppgave: Å ta seg over et vann uten at verken klær eller utstyr blir vått. Noen tar utfordringen på strak arm, andre er mer reserverte. Alle lagene velger allikevel den samme løsningen: De konstruerer en flåte som bærer utstyret, og svømmer flåten over med minst mulig klær på. Det er kaldt i vannet i september, men deltakerne satser maksimalt under øvelsen, og det er uhyre tett mellom lagene når de karrer seg på land etter den friske svømmeturen. Fra nå av er det stadig større forskjell på lagene. De som til nå har samarbeidet dårlig, går over til å krangle åpenlyst. Små uenigheter smeller forholdsvis raskt ut i små, hyppige eksplosjoner. De som har fått en god start på dagen har et klart psykologisk overtak, og leker seg gjennom morgentimene. Før den siste oppgaven, som innebærer at lagene må fire seg over nok et vann, er vinnerne allerede klare. De slitne er utslitte, mens de utholdende cruiser avgårde på en bølge av selvtillit og optimisme.

1300 Etter hvert som lagene forserer siste øvelse, får de servert varm lunsj sammen med beskjeden om at de er ferdige. 24timerøvelsen er over, og de fleste synes det er helt greit. Lagene transporteres ut av skogen og tilbake til bussen. Det pakkes, skiftes, og ikke minst smiles. De er fornøyde med at det er over, og selv de som var mest slitne og misfornøyde å tilbringe et kaldt og fuktig septemberdøgn i Nordmarka, begynner å bli enige med seg selv om at det i det minste var en tøff erfaring.

I hvert fall i ettertid.

LEAVE A RESPONSE