Hver fjerde unge nordmann stoler mest på Utenriksdepartementet hvis noe alvorlig skulle skje med dem i utlandet.
Det viser Reiseundersøkelsen 2012 som Europeiske Reiseforsikring står bak. 24 prosent i alderen 16-30 år sier de stoler mest på hjelp fra Utenriksdepartementet.
[cleeng_content id=»850923283″ description=»For å lese mer, må du betale en liten leseravgift.» price=»0.99″]Mange har svært urealistiske forventninger til hva utenriksstasjonene kan bistå med, ifølge departementet selv.
– Noen tror UD kan skaffe dem overnatting eller bestille flybilletter. Andre mener vi skal rykke ut og utstede nødpass søndag kveld når de i siste liten oppdager at passet er borte, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Michelsen i Utenriksdepartementet.
Utenriksstasjonene blir også møtt med forventning om at de skal betale ferierende nordmenns lege- og sykehusregninger. Eller hjelpe arresterte nordmenn ut av fengsel.
Med alderen går tilliten bratt nedover, ifølge Reiseundersøkelsen. Bare seks prosent av nordmenn over 60 år har den type tillit til utenriksstasjonene.
– I Norge er vi vant til et finmasket sikkerhetsnett, som bistår en i livets mange faser. Mange misforstår og tror man har med seg dette sikkerhetsnettet til utlandet. Det har man ikke, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring.
– I utlandet er man overlatt til seg selv, og må derfor ta ansvar for både seg selv og sin egen sikkerhet, sier Vennesland.
Menn med selvtillit
I gjennomsnitt svarer 11 prosent at de stoler mest på Utenriksdepartementet hvis noe alvorlig skulle skje i utlandet. I fjor svarte åtte prosent det samme.
32 prosent svarer at de stoler mest på reiseforsikringsselskapet, en oppgang fra 29 prosent i fjor.
Tilliten til forsikringen øker jo eldre man blir.
– Med årene blir man mer opptatt blir man av å sikre seg selv og sine eiendeler. Yngre mennesker er mer uredde og har i større grad en ’’det skjer ikke meg’’-holdning, sier direktør Harald Skøien Hollerud i Europeiske Reiseforsikring.
42 prosent sier at de stoler mest på seg selv hvis noe alvorlig skulle skje. Menn er tungt overrepresentert.
– Det er nok i stor grad omsorgselementet som kommer fram her. Kvinner er nok generelt noe mer bekymret for at det skal skje ting, ikke minst med familien. Da setter man sin litt til et godt hjelpeapparat, sier sjefen i Europeiske.
– Menn er tøffere, i alle fall i utgangspunktet, og vil nok også i mindre grad innrømme at de er trygghetsorientert, sier Hollerud.
Hvem hjelper deg?
Utenriksdepartementet er opptatt av at alle må ha reiseforsikring før de drar på tur.
– Hver gang du tar frem passet bør du spørre deg om du har reiseforsikring for landet du skal besøke, sier Svein Michelsen i Utenriksdepartementet.
Reiseforsikringen har mange dekningsområder, og dekker blant annet ran, tyveri, tapt bagasje, og sykdom, ulykker og dødsfall. Heri ligger behandling på sykehus, hjemtransport, evakuering, samt erstatningen som ellers ligger i ulykkesdekningen.
– Den viktigste bestanddelen i en reiseforsikring er at du får tilpasset hjelp på det stedet du oppholder deg hvis du blir syk eller utsettes for en ulykke. Vi har et godt utbygd nettverk og oversikt over sykehus og leverandører over hele verden, sier Hollerud.
Utenriksstasjonene kan på sin side bistå med å utstede nødpass, opprette kontakt med familie for å be dem om å hjelpe deg med penger og gi råd om overføring av penger fra Norge. De kan besøke arresterte eller fengslede, bistå pårørende ved dødsfall i utlandet eller bistå med å skaffe juridisk bistand.
Nødlån for hjemreise gis bare i særlige tilfeller.
[/cleeng_content]
