Det er august i Nord-Norge og geitramsen lyser i fiolett langs veikanten selv om det er sent om ettermiddagen. Vi befinner oss i midnattssolens rike og menneskene der har ingen planer om å ta kvelden. Det er for mange forventninger og for mye rastløshet i luften. Det er nå det starter.

120 ryttere fordelt på 20 lag er i gang med historiens første Arctic Race of Norway. Like bak følger biler og motorsykler i et ukjent antall. Men de er mange. Veldig mange. Det er også politifolkene og de øvrige mannskapene som sørger for vakthold, sikring og rigging av scener, storskjerm, start- og målområde.

Byen og lokalsamfunnet er pyntet til fest. Etter det store sykkelløpet starter kulturarrangementet, festivalen, der lokale kulturarbeidere deler scene med internasjonale stjerner. Alle er inviterte.

Det er like før nå. De første syklistene, utbryterne, er på vei ned fjellet før de skal inn fjorden og mot byen. Like bak haler hovedfeltet innpå. En småbarnsfamilie har sikret seg en kremplass i folkehavet langs riksveien. Ungene bærer stolte sine t-skjorter fra barnerittet tidligere på dagen, og mor og far er fornøyde. Neste år deltar vi i mosjonsrittet, tenker de voksne.

De første bilene passerer. Etter lederbilen følger verdenspressen på hjul. Denne uka fremstår fjellet, fjorden og det arktiske lyset på en ny måte. Vi er live på TV. Ikke bare Europa, men hele verden ser dette. Norskekysten vises ”prime time” i USA. Det er så vakkert og det gjør oss stolte.

Snart får vi se dem. Sykkelens superstjerner. Finn fram mobilen eller kameraet og gjør klar for å knipse. Det kommer til å gå fort. Veldig fort. Men det er tid til å skråle noen heiarop til Helten, idolene, favorittlaget. Og det vil skje på en armlengdes avstand.

Det blir et uforglemmelig møte på naturens egen arena. For mange av våre gjester, også fra det store utland, er resultatlista sekundær. Deltakelse på Arctic Race of Norway betyr så mye mer. Et arktisk sommerminne å ta fram resten av året. Unike opplevelser for alle, skreddersydd for den enkelte.