Konflikten mellom selskapet Norwegian og dets piloter synes fastlåst og streiken kan bli langvarig. Grunnen er at konflikten handler om viktige prinsipper i luftfarten, ikke minst behovet for trygghet og sikkerhet.

De fleste vil vel mene at pilotene utgjør kjernekompetansen i et flyselskap. Det er pilotene som bærer hovedansvaret for at vi kommer trygt frem på reisen gjennom å følge fastlagte prosedyrer for teknisk sjekk av flyet og flygning. Og går det galt, er det som oftest pilotene som får skylden med de store personlige konsekvenser det har.

Outsourcing er blitt vanlig når et selskap skal kutte kostnader, men det er ikke god lære og outsource kjernekomptansen. Og i tilfellet Norwegian er det som ser ut til å skje. Pilotene ansettes først i et datterselskap og bemanningsselskaper som OSM Aviation brukes i økende grad. Pilotenes frykt er at datterselskapet de er ansatt i, vil svekkes over tid til fordel for bemanningsselskapene. Dette innebærer en pulverisering av ansvarsforholdene og kan i ytterste konsekvens få betydning for flysikkerheten. Det er i de senere år vært noen grelle eksempler på det.

Pilotene i Norwegian krever derfor en avtale med reell arbeidsgiver og at inngåtte avtaler følges. Pilotene har en erklæring fra Norwegian, signert av Bjørn Kjos, som gir garantier og binder datterselskapet til morselskapet. Problemet er at selskapet selv har sådd tvil om realitetene i avtalen og hvor lenge denne skal vare.

Samtidig er det slik at all drift i datterselskapet er basert på behov definert av morselskapet. Pilotene mener deres reelle arbeidsgiver er morselskapet basert på følgende:

Pilotene er ansatt i datterselskapet NAN, men jobber for morselskapet NAS.
NAS bestemmer «når»
NAS bestemmer «hva»
NAS bestemmer «hvordan»
All HR-virksomhet er i NAS
All kommunikasjon knyttet til pilotene og deres arbeidsvilkår kommer fra ansatte i NAS.